Panelet, bestående av Tove Rømo Grande (OsloMet), Mai Phan (Variment), Øystein Eriksen Søreide (Abelia), Kathrine Haugland Martinsen (LO), Yngvar Åsholt (NAV), samt en Homeless World Cup-spilleren Ruta, startet med å tegne et bilde av utenforskapet. Rundt 700.000 mennesker står i dag i utenforskap i Norge, ofte på grunn av helseutfordringer eller manglende utdanning.

Høye krav til arbeidstakere

Kravene i dagens arbeidsliv er høye. Det forventes mastergrader, språkferdigheter og formelle kompetanser. Men trenger kravene å være så strenge? Panelet pekte på dette som en av problemstillingene knyttet til arbeidsledighet i Norge.

Paneldeltakerne var enige om at vi må snakke mer om bredden i kompetanse. Mange arbeidstakere har verdifull erfaring som ikke vises på papiret, samtidig som det er for lav kapasitet til å formalisere denne kompetansen.

Språk ble løftet frem som en ofte undervurdert barriere. Selv i arbeidsmiljøer hvor engelsk er arbeidsspråk, kan det være vanskelig å bli inkludert sosialt hvis man ikke snakker norsk. Det finnes et uformelt krav om å kunne delta i lunsjpraten på norsk, noe som gjør det vanskelig for utenlandsk arbeidskraft å føle seg hjemme.

Panelet diskuterte behovet for å senke terskelen og fremsnakke jobber med lavere formelle krav – ikke som en nødløsning, men som verdifulle bidrag til samfunnet.  

Videre ble det diskutert hvordan også arbeidsplassen kan brukes som læringsarena. Yngvar Åsholt fra NAV pekte på at ikke alle trives på skolebenken. – Vi må bruke arbeidsplassene som arenaer for kompetanseutvikling. Opplæring kan skje på jobb.

Kathrine Haugland Martinsen (LO) understreket NAVs rolle, men også behovet for flere ressurser. Tett oppfølging er avgjørende – noe Ruta (Homeless World Cup-spiller) hadde erfart da hun var yngre. Hun fikk aldri en kontaktperson i NAV, og det gjorde det vanskeligere å finne jobb.

Samarbeid på tvers

Et tydelig budskap fra panelet var at inkludering krever samarbeid – mellom NAV, arbeidsgivere og den enkelte arbeidstaker. Samtidig må tiltak være fleksible og tilpasset for å kunne møte det enkelte individet.

– Det er ikke bare NAVs ansvar, sa Mai Phan (Variment). – Arbeidsgivere må bli bedre til å se potensialet i den enkelte, og ikke bare konkludere med at "du passer ikke inn her".

– Vi må skape gode arbeidsmiljøer, sa Mai Phan. Psykologisk trygghet starter med lederen. Mange blir ledere fordi de har vært lenge i jobben, ikke nødvendigvis fordi de har lederkompetanse.

Øystein Søreide (Abelia) påpekte at også arbeidstakere har ansvar, men god ledelse – og mangfoldsledelse – er nøkkelen.

Hva må til?

Panelsamtalen åpnet for nye spørsmål og problemstillinger som fortjener videre utforskning:

• Trenger kravene i arbeidslivet å være så høye som de er i dag?

• Hvordan kan vi redusere mistilliten til dem som står i utenforskap?

• Hvordan kan vi skape godt samarbeid mellom ulike aktører på tvers av offentlig og privat sektor for å få flere mennesker i jobb?

‍