Moderert av Nina Langeland (kommunikasjonsdirektør, SiO), diskuterte panelet bestående av Anna-Rita Andal (daglig leder, Leieboerforeningen), Marianne Hektoen (spesialrådgiver, Boligsosialt innovasjonsprogram), Elisabeth Gjedrem Johansen (leder, Velferdstinget Oslo og Akershus) samt en utvalgt spiller fra Homeless World Cup hvordan vi kan skape et inkluderende leiemarked.

‍

Et marked som ikke er for alle
Utgangspunktet for samtalen var at boligmarkedet i Oslo er preget av stigende boligpriser og utilgjengelig leieboliger. – Leiemarkedet i Oslo og Akershus er ikke tilgjengelig for alle, sa Elisabeth Gjedrem Johansen fra Velferdstinget. – Ikke alle har foreldre som kan hjelpe økonomisk. For studenter påvirker det både utdanning og den psykiske helsen.

Hun beskrev hvordan mange unge må ty til reserveløsninger for å kunne ta utdanning, og hvordan mangelen på forutsigbarhet og trygghet i bosituasjonen gjør det vanskelig å fokusere på studiene.

Fra eie til leie – og tilbake?
Paneldeltakerne pekte på utfordringer knyttet til NAV og depositumsgarantier, og hvordan enkelte utleiere ikke aksepterer støtteordninger. Det skaper et utrygt og uforutsigbart marked – særlig for sårbare grupper.

– Bolig er et av de fire sentrale velferdsgodene i Norge, men det har i stor grad blitt fjernet fra velferdspolitikken, sa Anna-Rita Andal fra Leieboerforeningen.

Panelet var enige i at det er for lite politisk vilje og for lite oppmerksomhet rundt leiemarkedet. Marianne Hektoen fra Oslo kommune fortalte om småskalaprosjekter i bydelene som har skapt tryggere bomiljøer og nye boformer – men mange av disse programmene er nå i ferd med å legges ned.

– Vi trenger politikere som tør å satse på bolig, sa hun. – Det handler om å utvikle tjenester og tenke nytt. Vi må bruke tomme sykehjem, samarbeide med private utleiere og skape flere ikke-kommersielle alternativer.

Et marked preget av stigma og usikkerhet
Spilleren fra Homeless World Cup delte egne erfaringer med å bli møtt med skepsis og stigmatisering i det private leiemarkedet. – Mange utleiere følger ikke reglene, og det går utover både trygghet og psykisk helse.

Elisabeth la til: – Det handler ikke bare om å ha et sted å bo. Det handler om å ha et godt liv, god psykisk helse og økonomisk forutsigbarhet.

Veien videre
Panelet etterlyste større politisk engasjement og evne til å tenke nytt rundt boligpolitikken. De mente at bolig er altfor viktig til å overlates til markedet alene. Det handler om å gi unge en god start på voksenlivet, sa Elisabeth. Ifølge hende er det viktig at det blir bygget flere studentboliger for å sikre at alle har mulighet til å bo trygt og godt.

Gjennom samtalen løftet panelet frem flere konkrete tiltak:

• Flere ikke-kommersielle aktører i leiemarkedet, som studentsamskipnader og ideelle organisasjoner.

• Større investeringer i kommunale boliger og boligpolitikk.

• Mer fleksible støtteordninger og bedre samarbeid mellom stat, kommune og sivilsamfunn.

• Fellesarealer og sosiale møteplasser, spesielt for studenter og unge voksne.

• Bevissthet rundt psykisk helse og hvordan bolig påvirker livskvalitet.

‍