Hvordan skaper vi håp for fremtiden i en tid preget av krig, krise, ulikhet og utenforskap? Under Homeless World Cup 2025 arrangerte Punkt Oslo en panelsamtale ledet av Bo Christoffer Brekke fra Frelsesarmeen, der fire ulike stemmer – fra helsearbeid, kirke, forskning og idrett – delte sine perspektiver på hva som gir håp i møte med kriser og utfordringer.
Panelet bestod av Lindis Hurum, (generalsekretær i Leger uten grenser), Sunniva Gylver (biskop i Oslo), Britt Moene Kuven (dosent ved VID), Homeless World Cup-spilleren Henriette.
Håp i møte med lidelse og kriser
Lindis Hurum fra Leger Uten Grenser løftet frem betydningen av å handle når vi konfronteres med andres lidelse. Hun understreket at det å være fysisk til stede i krisesituasjoner – selv når man ikke har alle verktøyene – kan gi både mening og håp. Hun delte erfaringer fra Ebola-utbruddet i Liberia, hvor ansatte som valgte å bli og hjelpe, ble møtt med takknemlighet fra lokalsamfunnet. For henne handler håp også om å løfte frem stemmene til dem som har stått midt i krisen, og sørge for at de blir hørt av beslutningstakere.
Fellesskap og tilhørighet
Henriette, spiller i Homeless World Cup, beskrev hvordan idrett kan skape fellesskap og håp – uavhengig av bakgrunn eller livssituasjon. For henne handler det ikke først og fremst om selve sporten, men om å bli møtt med varme og aksept, og å kjenne at man hører til. Britt Moene Kuven fra VID støttet dette perspektivet gjennom forskning som viser at aktiviteter som fotball kan gi en følelse av tilhørighet og mening – særlig når man vet at noen venter på en.
Relasjoner, tro og natur
Kuven presenterte også funn fra et studie med 400 personer som hadde gått gjennom sykdom. Det som ga håp var først og fremst relasjoner – familie, venner, helsepersonell og trosfellesskap. Mange nevnte også naturen som en viktig kilde til håp, og små opplevelser som å kjenne regn i ansiktet. Tro spilte også en rolle for mange, enten som en aktiv støtte eller som en trygghet. Studien viste at håp ofte er forankret i det nære og konkrete.
Å gjøre håp i praksis
Sunniva Gylver, biskop i Oslo, fremhevet at håp ikke bare er en følelse, men noe vi aktivt gjør. Hun oppfordret til å møte verden med åpenhet og livsglede – gjennom små handlinger, fellesskap og tilstedeværelse. Hun mente at det å gjøre noe godt for andre, og å finne skjønnhet i hverdagen, er en måte å bygge håp både i seg selv og i samfunnet.
